Elvira Nikolaisen

"Garage er mer kjent for svett rock og struttende ølmager, enn salt vestkystpop og melankolsk pianoklimpring. Like fullt, Elvira sin smarte og imøtekommende pop henvender seg like naturlig til gutter i skinnjakke som dresskledde menn med minner om sol og Don Henley på bilstereoen.    
    Det var i alle fall noe befriende og upretensiøst i møtet mellom årets mest opplagte popstjerne og Garage sone mørke betongvegger på gårsdagens turnéåpning. 
    Til tonene av den vakre og sjelegranskende ”Quiet Exit” satt hun publikum i lydhørt modus, før optimistiske ”Egypt Song” forseglet magien før konserten knapt var ti minutter gammel. 
    Som med Elvira på plate, er det også i liveformatet de delikate og subtile fraseringer som er bærebjelken. 
    Den ru men samtidig myke stemmen får enda større gjennomslagskraft i de mer ”på” øyeblikkene som ”Find My Way Back In”, og understreker varheten i sangene der kompet toner ned. Bandet er aldri overdrevent frampå, men krydrer der de finner rom. 
    Fleetwood Mac sin ”Landslide” utføres med sår ærbødighet. 
    At Elvira covrer Sades silkemyke ”Your Love Is King” er på grensen til det arrogante, men den eksentriske engelske sangerinnen ville garantert vært stolt om hun var gjest i salen. 
    ”Not My Place” er kanskje ikke Elviras sterkeste bidrag, men blir fort skyllet bort i dønningene fra ”Troops” og Norges mest inkluderende låt om dagen, ”Love I Can’t Defend”.